Ble hektet, uten å like fotball
Etter over tjue år som psykolog hos Medi3 trodde Sverdrup hun kjente sine egne interesser godt. Fotball var ikke en av dem. Helt til i sommer.
- Jeg har egentlig aldri brydd meg om fotball. Men i sommer har jeg sittet der, kamp etter kamp, med hjertet i halsen. Jeg endte til og med opp med å kjøpe meg drakt! Det sier noe om kraften i det vi har vært med på. Det handlet aldri bare om fotballen, det handlet om å være med på noe sammen, sier hun. Og akkurat det, sier psykologen, er nøkkelen til å forstå hva VM har gjort med oss.
Fellesskap er et grunnleggende behov
-Mennesker er flokkdyr. Behovet for å høre til og dele opplevelser med andre er like grunnleggende som behovet for mat og søvn. Et mesterskap som dette gir oss noe hverdagen sjelden gjør: en felles fortelling, felles følelser, i sanntid, med hele landet, forklarer Sverdrup. Hun peker på at slike kollektive opplevelser gjør noe med oss. Vi smiler mer til fremmede, terskelen for å snakke sammen senkes, og følelsen av å høre til styrkes. -Tenk på det: når jublet du sist sammen med tusenvis av vilt fremmede mennesker, sånn som på storskjermen i sentrum? Klemte en nabo du knapt hilser på? Det er sjeldne øyeblikk. De minner oss på at vi hører sammen.
Ikke alle var med på festen
Samtidig er Sverdrup opptatt av å nyansere bildet. For selv om de fleste lar seg begeistre, gjelder det ikke alle. -Det er mange som ikke har vært en del av dette. Noen fenges rett og slett ikke av fotball, noen trives ikke i store folkemengder eller i gruppementaliteten som oppstår, og noen har ikke hatt noen å dele det med. Årsakene kan være mange, og det er helt greit, sier hun. Psykologen minner om at det kan kjennes ensomt når "hele Norge" snakker om det samme og man selv står utenfor. -Fellesskap trenger ikke bety folkehav og storskjerm. For noen er det en god samtale med én person, en tur med en venn eller å høre til i en liten gruppe. Behovet for tilhørighet er universelt, men måten vi dekker det på er forskjellig. Det finnes ingen fasit, sier Angelika.
Derfor kjennes det tomt etterpå
Når drømmen brister, som mot England lørdag, forsvinner noe brått. Kampene som strukturerte uka, samtaleemnet som forente alle, spenningen som ga hverdagen ekstra farge. -Det mange kjenner på nå er en helt normal reaksjon. Vi har hatt en periode med intense følelser, forventning og tilhørighet, og så tar det slutt over natten. Da er det naturlig å kjenne seg litt tom, litt flat, kanskje til og med litt trist. Det er ikke et faresignal, det er et tegn på at det vi var med på faktisk betydde noe, sier Sverdrup. Hun sammenligner det med følelsen etter et bryllup, en festival eller en ferie man har gledet seg lenge til.
Ta med deg det beste videre
Det viktigste rådet fra psykologen er å ikke avfeie det VM ga oss som «bare fotball». -Spør deg selv: hva var det egentlig som var så bra? For de fleste er ikke svaret selve kampene, men det rundt. Å samles, å ha noe å glede seg til, å føle seg som en del av noe større. Og det er ting vi kan skape mer av selv, uten å vente fire år til neste mesterskap, sier hun.
Hennes forslag er enkle: inviter de samme folkene til grillkveld, hold på faste treffpunkter, og finn nye ting å se frem til. -Og til alle som ble overrasket over sitt eget engasjement i sommer, sånn som meg: det forteller deg noe fint om deg selv. Du trenger fellesskap. Det er kanskje det beste VM har minnet oss på.
Og fortvil ikke, snart er det EM-kvalifisering. Da ror vi igjen.